Gode drømmer er som fargerike såpebobler i hjernen: De svever kort gjennom hodet, glitrer for et øyeblikk – og sprekker så snart vekkerklokken ringer.

De er uviktige, fordi de ikke har skattemessig relevans, ikke betaler regninger, ikke løser problemer og leverer heller ingen pizza til deg. De er ikke virkelige, påvirker ikke verdens gang, og du kan ikke engang arkivere dem fornuftig. Ingen våkner opp og sier: „Endelig! Jeg klarte det, jeg var konge av de flygende hvalene!“

Men de er morsomme, fordi de tillater sinnet å drive med tull uten at noen maser. Ingen logikk, ingen plikt, bare deg, en gigantisk kaktus som danser techno i Antarktis. Drømmer er som et gratis improvisasjonsteater i hodet ditt, der du er stjernen, regissøren og det eneste publikummet – samtidig.

Konklusjon:
Gode drømmer er som små godteribær i hodekinnet. Ingen næringsverdi, men fargerike, søte – og bedre enn ingenting.